Lydskrift, utgave 3 – 2013
Leder: 
– om musikk som krever noe
Christian Jaksjø
Fredag, 6 Desember, 2013

Musikken er farlig. Det ligger i dens natur; av denne grunn har musikken gjennom tidene vært underlagt alle mulige slags kontrollerende og begrensende regimer. Fysisk er naturligvis musikken harmløs (lyd, derimot, kan ta liv). Trusselen utgjøres av musikkens iboende krefter, som virker subtilt og transcenderende, og som gir musikken et potensiale til forandring: Musikkens forandrende kraft kan nemlig virke frigjørende og i retning av en ny form for hierarki som ikke lenger er fremmedgjørende, skriver Bernard Sève i essayet «Musikkens krefter». Immanente krefter «som utfoldes inne i musikken selv» øver makt, en fortrinnsvis fysisk og legemlig makt, ikke bare over oss som lytter til den, eller over utøveren som fremfører den; musikken er også selv utsatt for sine iboende forandrende krefter. Og ifølge Sève er det nettopp når musikken virker forandrende at den befinner seg «nærmest løsningen på sin egen gåte og sin sansemessige og formelle egenart».

Musikken kan også fungere som et middel til å nå inn til verdens indre, i det minste den sansede verdens indre, altså vårt eget indre. Om dette skriver Martin Geck i essayet «Musikk som terskelkunst». Ulike strategier har gjennom tidene blitt tatt ibruk får å oppnå dette målet. Om den tidlige middelalderens komposisjonskunst skriver eksempelvis Geck: «Det å sette sammen toner etter de enkle reglene som de naturlige tallene foregir, blir til en kontemplativ handling i hvilken musikeren gir avkall på seg selv, for istedenfor ikke bare å meditere over skapelsens hemmeligheter, men samtidig å ta dem opp i seg med egne sanser etter mottoet ‘Gud i alle ting’. Og etter at han har befridd seg fra alt verdslig tant, kan han, med sine fra nå av tomme hender, overskride terskelen til rommet der foreningen med det guddommelige finner sted».

Om enn ikke med fullt så vidløftige ambisjoner, er det likefullt også en forening Rebecka Sofia Ahvenniemi tematiserer i essayet «Språk, stemme og kropp». Gjennom en sammenstilling av vokalmusikk og språkfilosofi, undersøker hun mulige forbindelser og sammenhenger mellom de to tilsynelatende ulike feltene. Die Sprache spricht, skriver Heidegger. Kunne vi analogt si om sangen at den synger? (Istedenfor at den blir sunget.)

Andreas Bergslands artikkel «Stemmer i elektroakustisk musikk» er basert på forfatterens PhD-avhandling fra 2010 der han tar for seg meningsdannelse fra og opplevelser av stemmelyder i elektroakustisk musikk, samt introduserer et rammeverk for å beskrive opplevelsen av disse. I artikkelen illustrerer Bergsland hvordan et valgt musikkstykke kan evalueres og også visualiseres ved hjelp av disse verktøyene.

Videre inneholder denne utgaven kritikker av Maren Ørstavik og Emil Bernhardt om henholdsvis Knut Vaage og Torgeir Rebolledo Pedersens opera «Khairos», Kenneth Karlsons cd-plate «The View Was All in Lines», og Michael Reudenbachs cd-plate «Szenen, Standbilder». Som en ekstra bonus bringer vi også Ola Nordals artikkel «Ingen -ismer for meg, takk», som opprinnelig ble skrevet til katalogen over den aktuelle nordheimutstillingen på Henie-Onstad Kunstsenter.
– fra makt til forandring*
Bernard Sève
Tirsdag, 26 November, 2013

Estetisk erfaring er først og fremst at noe tiltvinger seg subjektets makt: Sjelens og kroppens bevegelser blir distribuert på nytt i maleriets, teaterstykkets, monumentets tid og rom. Kroppen forflytter seg langsommere i salene på et museum, den sitter stille i konsertsalens seter, den måler et utstrakt landskap med livlige skritt, eller skisserer et svar, i en mindre artikulert dans, til rytmen som tvinger seg på den. Kroppens bevegelse er ikke lenger kroppens, den tilhører det estetiske objektet som i visse henseende bemektiger seg den.

Lydskrift_2013_3_MG_Illustrasjon_1
Martin Geck
Tirsdag, 12 November, 2013

Den antikke mytologien beretter om den musikalske tvekampen mellom Apollon og Marsayas. Silénen Marsayas blåser sin aulos så medrivende vakkert at kong Midas overilt tilkjenner ham seieren. Musene derimot foretrekker til slutt likevel Apollon og hans kitara – og dermed det som er ordnet etter tall og mål fremfor det origastisk-sanselige. Midas utstyres med eselører til straff for sitt angivelig dårlige gehør; Marsayas selv går det dårligere: I levende live får han skinnet dratt over ørene.

Myten er overlevert i forskjellige versjoner, riktignok i overveiende samme tenor: Idet Marsayas utfordrer Apollon, utfordrer han representanten for den guddommelige verdensorden, og begår dermed en hybrid grenseoverskridelse; det empirisk-sanselige, måtte dets fremtoning være aldri så vakker, må ikke komme det ideelle og evig-guddommelige for nær. Det må finnes en grense den dødelige ikke uten videre våger nærme seg. Det hellige får ikke kunstneren nærme seg selvopptatt og egosentrisk, men derimot kun som disippel ved Platons akademi, hvor en ifølge tradisjonen kunne lese over inngangen: Ingen geometriukyndige kommer meg over terskelen.

Lydskrift_2013_3_RA_Illustrasjon_1
Et essay om språkfilosofi og vokalmusikk, og hva som kan skje i møtet mellom dem
Rebecka Sofia Ahvenniemi
Onsdag, 4 September, 2013

Her vil jeg drøfte to spørsmål parallelt. Jeg ønsker å kaste et kritisk blikk på språkteorier der språket oppfattes som livløse ord eller byggeklosser for abstrakte representasjoner: enkeltord viser for eksempel til objekter eller aktiviteter og knyttes sammen til meningsfulle setninger. For det andre vil jeg vise gjennom eksempler hvordan vokalmusikken kan synliggjøre noe av dette spenningsfeltet, i og med at sangen har mer fokus på språket som artikulerte lyder. Romantikeren Jean-Jacques Rousseau hevdet på sin tid at språket har sin opprinnelse i uttrykket og i lidenskapen, ikke i formidlingen av resonnerte tanker: «At first only poetry was spoken; there was no hint of reasoning until much later».[1] I musikken danner det artikulerte språket, pust og kroppslig tilstedeværelse i stemmen, et uttrykk som kommuniserer noe mer enn et språklig innhold i ordinær forstand.

Lydskrift_2013_3_AB_Illustrasjon_1
– opplevelse, beskrivelse og visualisering
Andreas Bergsland
Lørdag, 7 September, 2013

Hvordan opplever vi og skaper mening fra stemmelyder i elektroakustisk musikk? Hvordan kan slike opplevelser beskrives og forklares? Hvilke faktorer har innflytelse på disse opplevelsene? Disse tre spørsmålene var utgangspunktet for PhD-avhandlingen som jeg forsvarte i mai 2010 med tittelen Experiencing Voices in Electroacoustic Music (Bergsland 2010). I denne artikkelen tenkte jeg å grovt skissere de to sentrale rammeverkene jeg satte opp i avhandlingen, nemlig opplevelsesdomener («experiential domains») og maksimal–mininimal-modellen («maximal–minimal model»). I tillegg ønsker jeg å vise hvordan disse rammeverkene kan fungere som verktøy i møtet med musikk, og hvordan de kan danne utgangspunktet for å evaluere og deretter visualisere opplevelsen av et musikkstykke.

Lydskrift_2013_3_ON_Illustrasjon_1
Et portrett av komponisten som ung mann
Ola Nordal
Tirsdag, 24 September, 2013

Han slapp ikke løs smilet før fotografen hadde gått. Men da de var alene, trengte det seg på, lurt og skjevt. «Jeg er en alvorlig ung mann», humret komponisten.

Det var oktober 1955 og Arne Nordheim ble intervjuet av VGs faste musikkspaltist Arco på en kafé i Oslo. Det var seks år siden han hadde bestemt seg for å bli komponist. Nå var han nettopp kommet hjem fra Ung nordisk musikkfest i København hvor han hadde fått oppført sin andre strykekvartett, Epigram. Nordheim var oppspilt. Denne gangen hadde han virkelig fått til noe. Overstrømmende fortalte han om møtet med den store danske komponisten Vagn Holmboe, som ikke bare likte det han hørte, men også hadde invitert Nordheim tilbake til Danmark på nyåret for å få privattimer. Nordheim stod ved et veiskille, han nærmet seg «sitt egentlige virkelige jeg.» «Hva med nåtiden, fremtiden og -ismene?» spurte Arco. «Ingen -ismer for meg, takk», repliserte komponisten selvsikkert.

  • Lydskrift_2013_3_MØ_2_Illustrasjon_1
    Oljeoperaen «Khairos»’ politiske budskap er så påtrengende og gjennomgripende at det er vanskelig å finne rom for tolkning
    Maren Ørstavik
    Torsdag, 12 September, 2013

    Det er en storartet idé: Khairos er Norges parallelle univers, og karikerer materialismen, oljeavhengigheten og den påtvungne kortsiktigheten som preger samfunnet som helhet, samtidig som den trekker frem usikkerheten, tvilen og ubehaget hos enkeltpersoner. Den tegner et ambisiøst portrett av den dissonansen som bor i ethvert moderne menneske, og tar for seg forholdet mellom individ og samfunn, mellom kunsten og livet, og mellom nåtid og fremtid.

  • Lydskrift_2013_2_MØ_Illustrasjon_1
    (CD: The View Was All In Lines; Kenneth Karlsson; 2L-085-SACD)
    Maren Ørstavik
    Tirsdag, 10 September, 2013

    For en klaverelsker er The View Was All In Lines en fabelaktig plate. Først og fremst spiller Kenneth Karlsson veldig bra. Fra tilslørte klanger i bunn- og mellomregisteret til briljant og glitrende diskant, med sterke melodiføringer også der man ikke venter det. The View benytter hele registeret, bokstavelig talt, og viser pianoet som en levende organisme: Det strekker og krummer seg, brøler, hvisker og synger under Karlssons målbevisste spill.

    Innholdet er også interessant. Karlsson har invitert Asbjørn Schaathun og Rolf Wallin til å skrive musikalske kommentarer til Arnold Schönbergs Sechs kleine Klavierstücke, opus 19. Schaathun og Wallin har komponert tre hver, og stykkene er satt sammen til et større Zwölf kleine Klavierstücke, der de nye komposisjonene er plassert mellom Schönbergs opprinnelige.

  • Lydskrift_2013_3_EB_Illustrasjon_1
    (CD: szenen, standbilder – werke 1991–2009; diverse ensembler; edition rz, Berlin, 2013)
    Emil Bernhardt
    Onsdag, 11 September, 2013

    Å snakke om den nye musikken i Tyskland (die neue Musik) som en tradisjon, er på et vis helligbrøde. Neue Musik, som her ikke bare betyr nylig skrevet musikk (eller samtidsmusikk), men snarere musikk som tar inn over seg og reflekterer tonalitetsbruddet i alle dets fasetter, skulle unndra seg enhver tradisjonsdannelse. Poenget var, med et uttrykk fra Hegel, å gjennomføre en bestemt negasjon av alle de hierarkiene og konvensjonene som var etablert i den tradisjonelle musikken, men samtidig – og vel og merke: uten å innsette nye. Refleksjonen over hva en konvensjon overhodet er, skulle erstatte ikke bare etablerte konvensjoner med andre, nye konvensjoner, men konvensjonen som sådan.

Syndiker innhold