Rebecka Sofia Ahvenniemi

Stories from Rebecka Sofia Ahvenniemi

Lydskrift_2013_3_RA_Illustrasjon_1
Et essay om språkfilosofi og vokalmusikk, og hva som kan skje i møtet mellom dem
Rebecka Sofia Ahvenniemi
Onsdag, 4 September, 2013

Her vil jeg drøfte to spørsmål parallelt. Jeg ønsker å kaste et kritisk blikk på språkteorier der språket oppfattes som livløse ord eller byggeklosser for abstrakte representasjoner: enkeltord viser for eksempel til objekter eller aktiviteter og knyttes sammen til meningsfulle setninger. For det andre vil jeg vise gjennom eksempler hvordan vokalmusikken kan synliggjøre noe av dette spenningsfeltet, i og med at sangen har mer fokus på språket som artikulerte lyder. Romantikeren Jean-Jacques Rousseau hevdet på sin tid at språket har sin opprinnelse i uttrykket og i lidenskapen, ikke i formidlingen av resonnerte tanker: «At first only poetry was spoken; there was no hint of reasoning until much later».[1] I musikken danner det artikulerte språket, pust og kroppslig tilstedeværelse i stemmen, et uttrykk som kommuniserer noe mer enn et språklig innhold i ordinær forstand.